Klarspråk, kompetanse og kvinnelig stemmerett

Tenk deg at du skal holde et innlegg i en debatt. De fleste av de du skal overbevise er kritiske til kompetansen og klokheten din. Du har mindre erfaring fra debatt enn de andre, og lavere utdanning. Hva skal til for at du likevel skal ytre deg?

I år har svenske kvinner hatt stemmerett i 100 år. Gratulerer! Siden 1921 har kvinner vært formelt likestilte deltakere i det svenske demokratiet.

Kvinners status i den politiske offentligheten ble likevel ikke endret over natten. Det ble stilt, og stilles fremdeles, spørsmål ved kvinners vilje og evne til å delta på toppnivå. Kvinner i offentligheten utsettes for mer personangrep, hets og trusler enn sine mannlige kolleger.

Hvilke motiver har de for å heve stemmen? Hva har de gjort, med hvem, for å havne i en maktposisjon? Har de den mentale kapasiteten som skal til for å tenke de store tankene og se helheten? Når vi skal forklare forsinkelsen mellom formell og reell likestilling, snakker vi ofte om patriarkatet – om hvordan menn gjennom historien har hatt de ledende posisjonene i samfunnet, og hvordan samfunnet har blitt formet av dette. Patriarkatet sørget for eksempel for at kvinner over hele verden lenge fikk mindre utdanning og politisk erfaring enn sine mannlige medborgere. Oppfatningen om kvinners utilstrekkelighet resulterte på sett og vis i et samfunn som gjorde kvinner dårligere forberedt til demokratisk deltakelse.

Det er lett å se paralleller til moderne samfunn. Unge, melaninrike, homofile og mennesker med funksjonsvariasjoner er underrepresentert i maktposisjoner. Det er ikke de formelle demokratiske rettighetene som hindrer deltakelse. Det er noe annet, mindre håndfast.

I et demokrati er det aldri bare kunnskap om saken som bestemmer om man får gjennomslag eller ikke. For å få gjennomslag må du også mestre måten det diskuteres på. Ofte er dette uskrevne regler – kunnskap vi internaliser gjennom deltakelse. Uskrevne regler er imidlertid lite inkluderende. På den ene siden krever de uskrevne reglene deltakererfaring for å kunne delta på en god måte. På den andre siden bærer de ofte i seg holdninger som få ville vedkjent seg hvis de ble formulert i klartekst.

De danske retorikerne Christian Kock og Lisa Villadsen bruker begrepet retorisk medborgerskap for å beskrive måtene vi deltar i demokratiet på. Det retoriske medborgerskapet vårt kan være sterkt eller svakt, avhengig av vår evne til å delta og den statusen vi har i samfunnet. Klarspråk kan bidra til å styrke befolkningas retoriske medborgerskap blant annet ved å:

• tydeliggjøre normene for demokratisk deltakelse.
• åpne for diskusjon om hvordan vi ønsker at den demokratiske samtalen skal være.
  

Ida Seljeseth
Phd. retorikk, Universitetet i Oslo

Liten norsk-svensk ordlista: