Det nordiske språkfellesskapet i trøbbel

Är den nordiska språkförståelsen på väg att försvinna? Den frågan ställs i en ny rapport från Nordiska ministerrådet. Truls Stende, som är en av författarna till rapporten, skriver om läget för språkförståelsen mellan de nordiska språken. Och det gör han på norska, så att Språkpolitikbloggens läsare får möjlighet att testa sin egen språkförståelse i nordiska språk.

Det er ganske enestående i verden

Dronning Margrethe er Foreningen Nordens beskytter i Danmark og en kjent nordist. Da hun stilte til intervju med foreningens magasin i 2017, ble hun spurt om hvordan hun ville karakterisere Nordens befolkning. Dronningen svarte:

”Det typiske for os er, at vi er fem nationer med nært beslægtede sprog. Vi kan nå hinanden uden de store armbevægelser – og i mange tilfælde uden at skulle oversætte. Hvis vi gør os lidt umage, kan vi sagtens finde hinanden i vores sprog, og det er ganske enestående i verden, at fem helt selvstændige nationer har så tæt et sprogligt fællesskab.”

Den danske dronningen er ikke alene om å mene at språk knytter Norden sammen. Det har vært en utbredt oppfatning. At store deler av regionens befolkning har kunnet forstå hverandre på de skandinaviske språkene norsk, svensk og dansk (ofte med litt anstrengelse), har uten tvil betydd mye for det nordiske samholdet. Det har også lagt grunnen for et mangfoldig nordisk samarbeid. Derfor har det blitt satset mye på å styrke språkfellesskapet i de siste tiårene.

Samtidig viser flere studier – i likhet med mange nordboeres egne opplevelser – at vi må anstrenge oss mer og mer for å forstå hverandre. Mye tyder på at forståelsen av de skandinaviske språkene i Norden har blitt dårligere.

Skandinavisk er vanskelig for mange

Nordisk ministerråd ville finne ut av hvordan det står til med språkfellesskapet. Derfor spurte vi over 2000 unge (16–25 år) i hele Norden hvor godt forstår de skandinaviske språkene – og hva holdningene deres er til språk og kultur. Svarene var både som forventet og overraskende.

Undersøkelsen viste først og fremst at mange unge i Norden synes det er vanskelig å forstå skandinaviske språk. I hele Norden mener litt over seks av ti unge at det er lett å forstå norsk og svensk, mens bare en fjerdedel mener det er enkelt å forstå dansk.

Det nordiske gjennomsnittet skjuler store forskjeller mellom landene. Mye av dette skyldes de unges forutsetninger for å forstå språkene. I Finland, Grønland og Island har de fleste et morsmål som ikke er skandinavisk, og de lærer et av de skandinaviske språkene på skolen. Da er det selvfølgelig mer krevende å forstå andre skandinaviske språk, noe som gir utslag i undersøkelsen.

Men også der hvor de aller fleste snakker et skandinavisk språk, og man skulle tro forutsetningene er gode, er det problemer. Det knirker blant annet i språkforståelsen mellom dansk og svensk. Bare 23 prosent av de unge svenskene synes det er enkelt å forstå dansk, og 40 prosent av de unge danskene mener det samme om svensk.

På den lyse siden forstår unge nordmenn og svensker hverandre godt, og på Færøyene står det generelt bra til med forståelsen av de skandinaviske språkene.

I rapporten Har Norden et språkfelleskap? Länk till annan webbplats. forsøker vi å gi noen svar på hvorfor språkforståelsen i Norden har blitt dårligere. Kort sagt handler det om at vi i Norden opplever skandinaviske språk mindre enn før. Årsaker er blant annet utbredelsen av engelsk, at nordboere ikke reiser så mye rundt i Norden som tidligere, og at de nordiske språkene prioriteres lavere i utdannelsessystemene.

Engelsk er enkelt for nesten alle

Samtidig som mange unge synes skandinaviske språk er vanskelige å forstå, forstår nesten alle engelsk. Og de unge velger like ofte engelsk som skandinavisk når de møter hverandre. Også her varierer selvsagt resultatene fra land til land, men dette er det generelle bildet. Engelsk har faktisk en så sterk posisjon blant de unge at rundt to tredjedeler mener det er lettere å utrykke seg på engelsk enn på morsmålet. Like mange mener at engelsk har stor innflytelse på morsmålet.

Norden er ikke som det en gang var – men består

Det nordiske språkfellesskapet er utvilsomt i trøbbel. Når det har vært med på å knytte Norden sammen, blir et naturlig spørsmål: Hva betyr den svekkede språkforståelsen for det nordiske samholdet?

En av de største fordelene med det nordiske språkfellesskapet, er at mange har kunnet snakke skandinavisk når de har flyttet på seg rundt omkring i Norden. Det blir vanskeligere i et svekket språkfellesskap. Terskelen kan bli høyere for å studere eller arbeide i andre nordiske land. Det er for eksempel åpenbart vanskeligere å komme seg inn på arbeidsmarkedet hvis man ikke blir forstått eller forstår hva de andre sier, og må ty til engelsk.

Språk betyr også mye for mulighetene til å bli integrert i samfunnet, til å delta på likefot i sosiale aktiviteter og å bygge seg en lokal vennekrets. Tidligere forskning har vist at unge mennesker velger skandinavisk når de vil bli kjent med andre og integrere seg i samfunnet, og engelsk i mer formelle situasjoner, når det er viktig å bli forstått, for eksempel i jobbsammenhenger.[1] Vår undersøkelse peker også i retning av at de unge tilpasser språkvalget til situasjonen.

Når nordboerne har flyttet på seg rundt om i Norden, har det skapt tusenvis av nettverk, bånd og nordiske erfaringer på kryss og tvers over hele regionen. Med andre ord har det limt de nordiske landene sammen. Dette limet kan bli svakere.

Samtidig kan vi berolige med at det nordiske samholdet ikke rakner. Det er nemlig mer enn språk som holder oss sammen. Ifølge en annen spørreundersøkelse Nordisk ministerråd gjennomførte for noen år siden, er det først og fremst våre lignende samfunnssystemer og verdier som knytter oss sammen.[2] Det nordiske språkfellesskapet er med andre ord ikke altavgjørende for det nordiske samholdet.

I tillegg til alt både Nordisk ministerråd og de nordiske landene kan gjøre for å styrke det nordiske språkfellesskapet, som å støtte utveksling over grensene, kultur på skandinavisk og å forbedre språkundervisningen, er det noe hver og en av oss kan bidra med: Prøve å snakke skandinavisk når vi møter hverandre. Derfor avslutter jeg med en oppfordring fra Dronning Margrethe, Foreningen Nordens beskytter i Danmark: ”Det er vanvittigt ærgerligt, når man tyr til uden-nordiske sprog for at kunne forstå hinanden. Det er vigtigt, at vi er opmærksomme på dette også i fremtiden.”

/Truls Stende Länk till annan webbplats.

[1] Brink, E.T., «Man skal bare kaste sig ud i det – En interviewundersøgelse af unge i Nordens nabosprogsforståelse i praksis» (2016)

[2] Andreasson, U. & T. Stende, «Ett värdefullt samarbete» (2017)